Hopp til hovedinnhold
Bilde av høyspentmaster i solnedgang
Denne artikkelen er mer enn 1 år gammel.

Hvem tjener på høye strømpriser?

Det er lett å tro at det er strømleverandørene som tjener på økte strømpriser, men sånn er det ikke. Hvem er det egentlig som tjener på dette?

Gudbrandsdal Energi
Publisert

De fleste i Norge har spotprisavtaler. Som kunde betaler du da det samme for strømmen som det strømselskapene kjøper den inn for. Spotprisen settes og handles på kraftbørsen Nord Pool, og derfor er også spotprisen lik uansett hvilken strømleverandør du har.

Det strømleverandørene lever av er et påslag per kilowattime og/eller et månedlig fastbeløp samt eventuelle tilleggstjenester som kundene selv velger om de vil kjøpe.

Påslag er et ørebeløp som strømleverandøren tar i tillegg til spotprisen. Det dekker handelskostnader og myndighetspålagte el-sertifikater (en ordning som bidrar til å finansiere strøm produsert fra fornybare energikilder). Resterende ørebeløp av påslaget dekker sammen med fastbeløpet alle kostnader strømleverandøren har, inkludert eventuell fortjeneste.

Kraftprodusentene, og dermed det offentlige, tjener godt

Strømmen som produseres selges og kjøpes på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Der er det markedskreftene som rår. Det er tilgangen på strøm sett opp mot etterspørsel av strøm, som setter prisen i markedet. Via kraftkabler er vi koblet opp mot det europeiske kraftmarkedet, som innebærer at norskprodusert strøm kan selges og forbrukes i Europa.

Dersom strømmen er dyrere i våre naboland, vil det gå strøm ut av Norge og vice versa. Lite vann i norske vannmagasinene gjør at prisen hjemme er høy, men den er enda høyere i Europa. Det betyr at vi eksporterer kraft i en situasjon der vi har høye priser selv. 

De som sitter igjen med økt fortjeneste når prisene går opp er de som produserer strømmen, altså kraftprodusentene. Det er de som tjener penger på eksport av strøm.

Størstedelen av kraftprodusentene er eid av staten, fylker og kommuner, som betyr at det er det offentlige som tjener mest på høye strømpriser.

Les også: Kraftflyten i Norden

Hva betaler du egentlig for?

Strømregninga fordeles til strømleverandør, kraftprodusenter, netteier og staten. Faktisk dekker mesteparten av fakturaen din kostnader til andre enn strømleverandøren din.

Bilde av fordeling av en strømfaktura
Diagrammet viser fordelingen i et normalår.

Strøm er det du skal betale for strømmen du har brukt, og nettleie er det du betaler for å få strømmen transport hjem til deg. Nettleie betales til netteieren i området du bor, og dekker vedlikehold og drift av strømnettet. 

En tredjedel av regninga går til statlige avgifter:

  • El-avgift: Forbruksavgift på elektrisk kraft, 16,69 øre/kWh + mva.
  • Enova-avgift: avgift til Klima-og energifondet, 1 øre per kWh + mva.
  • Elsertifikatavgift
  • Merverdiavgift

Hvis du bor i Nordland, Troms og Finnmark betaler du ikke merverdiavgiften på 25 prosent. I Finnmark og Nord-Troms slipper du også å betale forbruksavgiften på 16,69 øre.

Påslaget til strømleverandøren utgjør cirka tre prosent av hele strømregninga, og er det strømleverandøren lever av. Dette skal dekke drift og vedlikehold av våre systemer, lønn, husleie og utvikling av nye tjenester. 

Relaterte nyheter